Verden er en utvidelse av mitt sanseliv. Fra hendene mine strekker fargene og luften seg kontinuerlig gjennom landskaper og stoffer vi tror er faste, men det finnes ingen grenser. Nei, kanskje det bare finnes rom, og valg. Her er et rom, her velger jeg hva skal være, akkurat her inne i mitt livsrom. Jeg føler det, her sitter det, her i hjertet sitter min åpenhet og mitt nei, min omfavnelse og min frihet.
Søylen inni meg har en klar tone, og klar farge. Verdighet. Verdighet selv over det forgjengelige. Verdighet selv ved det usikre, det famlende menneskelige. Dette er meg. Jeg ønsker ikke ta det fra meg. Ønsket er sterkere enn frykt er nå.
Leve leve leve leve. Jeg ville ikke valgt noe annet liv, enn det jeg lever. Jeg eier dette, jeg verdsetter det selv når jeg ikke viser det frem.
Blomstrende innover og utover. Jeg vil ikke oppta meg med om andre ser det. Jeg vil bare være del av strømningene, jeg vil bare lære å kommunisere med verden herifra. Fra å ta imot meg selv, og til å ta imot alt som noe annet enn speil for min manglende selvmottakelse. Kommunisere ved hvert valg, hver åpning for flyten i det å være.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar