Det er alltid noe annet å si, som ikke ble nevnt. Jeg elsker de stundene jeg ikke kjenner behov for å si noesomhelst. I rom hvor det er enighet i lufta om at vi bare er mennesker. Jeg har levd i så mange rom, speilet mange sider av meg. Nå speiler jeg meg selv i et lite barn og en ny virkelighet. Sverdfisktrombone taes sjeldnere i bruk, men jeg trenger dette rommet, og beholder det. Her.